Historien om kanalen

Reisen din gjennom Dalsland over vannet er en reise gjennom 300 år med fremtidsdrømmer og visjoner. Dalslands historie har mye til felles med mange deler av Sverige, men er så mye mer dramatisk og konsentrert. Her finnes historiene om å skape seg et liv utenfor allfarveiene og realisere storslåtte drømmer gjennom hardt arbeid og ukuelig vilje.

Veien mot en kanal

Dalsland-kanalen var etterlengtet. Siden 1600-tallet hadde jernmalm blitt fraktet fra Bergslagen til de voksende smelteverkene i Dalsland med båt over Vänern og med hest og vogn gjennom landskapet. På 1700-tallet begynte diskusjonen i riksdagen om å knytte sammen Dalslands vannveier med en gravd kanal til en 25 mil lang vannvei.

Sommeren 1868 sto den ferdig, en av Europas vakreste vannveier. Den åpnet opp mot verden, og jernmalm, mennesker og post kunne fraktes i ett strekk med skip fra Dalslands innerste skoger til havnen i Göteborg eller videre til Østersjøen via Göta-kanalen. Å passere gjennom slusene i kanalsystemet er en reise tilbake i tiden. Steinene i slusebassengene, jernet i portmekanismene og akveduktens 33 000 nagler bærer på en 150 år lang historie. Her møter du både stillheten og dramatikken – det beste fra to verdener. Og fremfor alt: her får du oppleve det som generasjoner før oss bygde med utholdenhet, mot og tro på fremtiden.

En folkeaksje fra Dalsland

Carl Fredrik Waern vokste opp på Billingsfors bruk og drev Bäckefors bruk og Baldersnäs med suksess. Han spilte en ledende rolle i kampen for en kanal, men det var sønnen hans, med samme navn, som ble den første administrerende direktøren i Dalslands Kanal-Aktie-Bolag i 1865. Innbyggerne i Dalsland strømmet ut i gatene for å støtte prosjektet. Alle innså hvilken betydning kanalen ville få for hele trakten.

Den store utfordringen i Håverud

Det var én ting få trodde var mulig: å føre skipene forbi Håverud. Her møtte man en kraftig strøm, myke bergarter langs bratte skråninger og en høydeforskjell på ti meter. Omlasting og transport med hestdrevet jernbane var lenge den eneste tenkelige løsningen.

Men så trådte Nils Ericson inn i historien. Han var oppvokst ved Göta-kanalen og hadde erfaring fra slusebygging i Trollhättan og Stockholm, og han så en annen løsning. Ideen hans var dristig: å bygge en akvedukt, en bro av jern fylt med vann, der båtene kunne føres rett over strykene.

En bro av vann og jern

På bare fire år var anlegget ferdig. En 33,5 meter lang metallrenne, satt sammen av 33 000 nagler, løftet båtene over strykene og ned i slusetrappen ved Håfreströms bruk. Akvedukten og hele kanalen ble innviet av kong Karl XV i 1868. Akvedukten er et mesterverk av svensk ingeniørkunst.

Det faktum at både en jernbane- og en veibro krysser stedet, gjør Håverud enda mer spektakulært. Her møtes tre transportveier – land, jernbane og vann – på en måte som er unik i verden.

Kanalen som kulturarv og opplevelse

Dalslands-kanalen fortsatte å være en livsnerve for transport av tømmer, jern og mennesker langt inn i 1900-tallet. Da industriens transportvirksomhet tok nye veier, så fremtiden en stund ganske dyster ut. Men med ferieloven fikk kanalen nytt liv.

I dag er det båter, kanoer og besøkende som fyller vannveien med liv. Slusene tiltrekker seg hundretusener hvert år, og akvedukten i Håverud har blitt et av Dalslands mest elskede landemerker.

Håverud 1925

Under den intensive utbyggingen av jernbanenettet i Dalsland og Värmland på begynnelsen av 1900-tallet spilte materialtransporten en avgjørende rolle.

Motiv: Bergslagernas Järnvägar, BJ lokomotiv 5 med grustog under anleggingen av DVVJ, Dal – Västra Värmlands Järnväg (DVVJ).

«Loket skal over for første gang»
Fotografert 12. juni 1925 av Ahlin, Herman

Töcksfors-kanalen

Navnet Töcksfors stammer fra ordet «töck», som vel best kan oversettes til tåke. Området har i flere perioder vært hardt rammet av langt verre ting enn tåke. Under kampene mellom Norge, som da tilhørte Danmark, og Sverige på 1500- og 1600-tallet ble landsbyene i Töcksmark brent og herjet ved flere anledninger. Og under andre verdenskrig var det mange innbyggere som risikerte livet for å redde jøder og norske motstandsmenn fra nazistene.

For å utnytte vannkraften i Tyxforsen ble Töcksfors Järnbruk grunnlagt allerede i 1797. Knapt 100 år senere ble det lagt ned, og i stedet ble strykene brukt til et tresliperier. I dag er Töcksfors et livlig samfunn med livskraftige småindustrier og et godt utvalg av tjenester. Utviklingen av handelslivet henger tett sammen med nærheten til Norge. Blant annet finnes det et stort kjøpesenter og et handelsområde like utenfor Töcksfors sentrum. Fire kilometer sør for Töcksfors ligger Dusserud og den gamle gården Ögårn. Den ble bygget i 1819 og er i dag et av landets beste eksempler på hvordan folk levde for lenge siden.

Snäcke-kanalen

Strömmens sluse, nord for Snäcke, ble bygget allerede på 1840-tallet, men for å frakte gods mellom innsjøene Ånimmen og Östebosjön ble det brukt en hestetrukket jernbane ved Snäcke. På 1860-tallet begynte imidlertid planene om en kanal å ta form. En av de ivrigste talsmennene var Lisefors bruk, som senere ble Fengersfors bruk. Man stiftet Snäcke Kanal AB, og i 1874 var kanalen og slusen ferdig.

Allerede i begynnelsen av 1900-tallet var slusen utdatert, og Fengersfors-verket, som på den tiden var den som benyttet slusen mest, bygde en ny. Transportene fra verket opphørte imidlertid i 1963, og noen år senere ble Snäcke-kanalen solgt til skippere som fraktet kvarts gjennom kanalen.

I 1978 ble Snäcke-kanalen stengt av fylkesstyret. Slusene var så dårlig vedlikeholdt at de ble ansett som farlige. Først i 1982 ble kanalen innlemmet i Dalsland-kanalen. Sluseportene ble skiftet ut, og i juni 1985 kom trafikken i gang igjen. 

Et levende arkiv

Minnenes kanal

Hjelp oss med å bevare historien om Dalsland-kanalen. Har du gamle bilder, minner eller historier om livet langs kanalen? Her kan du bidra til et voksende arkiv om stedet og menneskene som har preget det.

Disp. Deshayes’ skøytebane med Ivan Wallerth setter fart

Akveduktens historie

Et mesterverk innen svensk ingeniørkunst venter på deg.